Toppbanner Minimer

  

NBBL: Dugnad i borettslaget

Dugnad i borettslaget

Nå er tid for dugnad i landets borettslag og sameier. Advokat Henning Lauridsen i NBBL svarer her på spørsmål mange styrer stiller seg.

Er det dugnadsplikt?
- Nei. En andelseier eller en sameier har ikke arbeidsplikt. Styret kan derfor ikke pålegge noen å stille opp på dugnad, sier advokat Lauridsen.

Styrets oppgave er å motivere så mange som mulig til å stille opp på dugnad. I tillegg til at man får gjort unna praktiske oppgaver for en billig penge er dugnad sosialt og bidrar til et godt bomiljø. 
 
Kan styret straffe de som ikke stiller opp?
- I enkelte borettslag eller sameier gis det dugnadsgebyr til de som ikke stiller opp på dugnad. Dette er en problematisk praksis, sier Lauridsen.

Når det ikke er arbeidsplikt kan det heller ikke ilegges noe gebyr eller annen form for straff for ikke å stille opp. Det er heller ikke mulig å straffe noen for dårlig innsats på dugnaden. Styret må derfor bruke gulrot i stedet for pisk for å få folk til å stille opp. 
 
Hvordan kan styret motivere til dugnad? 
Styret kan bruke økonomiske virkemidler for å gjøre forskjell på de som stiller på dugnad og de som lar være. Det som er viktig er at det gjøres på en riktig måte.

Lauridsen forklarer at den ene måten er at styret bruker borettslagets eller sameiets driftsmidler til å betale de som stiller opp. Virkningen blir akkurat den samme som gebyr til de som ikke gjør noen innsats. Forskjellen er at det gjøres på en lovlig måte. I følge Lignings-ABC vil beløpet som betales heller ikke være skattepliktig dersom hver som stiller opp får forholdsmessig betalt.
 
Den andre metoden egner seg best til større konkrete oppgaver, for eksempel beising av fasadene i et rekkehus.

- I utgangspunktet er beising en del av borettslagets eller sameiets vedlikeholdsansvar som alle må betale for over de månedlige felleskostnadene. Hvis styret i stedet gir den enkelte mulighet til å beise sin fasade for å slippe å betale hva det koster å sette bort jobben for "sin del" vil dette være en mulig løsning. De som velger å ikke benytte muligheten til å spare penger ved å gjøre jobben selv må betale sin andel av kostnadene over felleskostnadene, sier NBBL advokaten. 
 
Kan felleskostnadene reduseres for de som stiller opp?
I enkelte borettslag og sameier reduseres felleskostnadene for de som stiller opp på dugnad,foreksempel ved at de kun må betale halve felleskostnader den måneden de stiller opp på dugnad. I følge advokat Lauridsen bør styret være forsiktige med å gjøre dette. Reglene i borettslagslovens § 5-19 og eierseksjonslovens § 23 om endring av fordelingsnøkkelen for felleskostnadene innebærer at det skal svært mye til før det kan foretas justeringer av fordelingen av felleskostnader.
 
Rådet fra Lauridsen er derfor at styret betaler de som stiller opp på dugnad i stedet for å gi dem reduserte felleskostnader dersom det er snakk om vanlig dugnad som grenklipping, feiing og raking. Er det snakk om større konkrete oppgaver som beising av fasader mv, kan modellen med justering av felleskostnadene brukes. 

29 april 2011 - Kategori: Nyheter fra NBBL
Publisert: 29. april 2011
Tips på e-post | Del på Facebook