Toppbanner Minimer

  
Utleie av egen bolig
Ny Lov om borettslag trådte i kraft i 2005, og med den endret reglene for utleie (tidligere kalt fremleie) seg. De nye reglene gir deg langt større frihet enn tidligere.
 
Etter ny lov har du en eksklusiv borett. Vi omtaler det nå som bruksoverlating eller utleie av boligen når du ikke kan bruke boligen selv. Etter gammel lov  ble det kalt framleie.
 
Hvis du selv bor i boligen, har du rett til å overlate bruken av deler av boligen til andre. Søknad til styret er ikke nødvendig.
 
Hvis du derimot skal leie ut hele boligen, må du alltid søke om dette. Du vil ha rett til godkjenning i de fleste tilfeller:
 
Tre års utleie
Har du selv eller en nærstående bodd i boligen i minst ett av de to siste årene, kan boligen leies ut for en periode på opp til tre år. Du trenger i disse tilfellene ikke å oppgi noen grunn til bruksoverlatingen.
 
Særlig grunn
Hvis du ikke har bodd i boligen selv i ett av de siste to årene, er det tillatt å leie ut boligen hvis du har en særlig grunn (som er nevnt i loven §5-6).
 
Slektninger
Du har rett til å overlate bruken av boligen til slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, dvs. til egne barn eller foreldre. Slik bruksoverlating er det ingen tidsbegrensning for. 
 
Midlertidig borte
Hvis du må være borte midlertidig grunnet arbeid, sykdom, utdanning eller andre tungtveiende grunner, er det tillatt å overlate bruken til andre.
 
Nekting
Borettslaget kan nekte å godkjenne bruksoverlatingen, men det er bare hvis forhold ved brukeren gir saklig grunn til det. For eksempel hvis brukeren er en notorisk bråkmaker.
 
Les mer på nedenstående lenker om:
 
 

Fra tid til annen opplever styrene i borettslagene at det står ukjente navn på flere postkasser.  Det er grunn til å anta at det i flere tilfeller forekommer utleie av boligene uten at styrene har fått noen søknad om dette. 

Juridisk avdeling i Norske Boligbyggelag har fått spørsmål om de har noen gode råd for hva som er en bra praksis for å få orden og oversikt over hvem som bor i borettslaget. Bør styret være strenge i slike tilfeller, eller kan dette fort bli en overdreven firkantet tolkning av loven?
 
Advokat Finn Stormfelt gir følgende råd:
Styret bør kontrollere navnene på postkassene opp mot navnene på andelseierne som boligbyggelaget har. Hvis navnene ikke stemmer, bør styret ta dette opp med andelseierne. Ulovlig bruksoverlating er et mislighold. Mitt råd er at styret gir andelseierne mulighet til å søke, slik at borettslaget kan ta stilling til søknaden og eventuelt godkjenne bruksoverlatingen i etterkant.
 
Dersom andelseieren ikke søker, eller dersom søknaden blir avslått fordi andelseieren ikke fyller vilkårene for bruksoverlating, eller fordi det er saklig grunn til å nekte på grunn av brukerens forhold, må brukeren flytte, jfr. borettslagslovens § 5-9. Hvis brukeren ikke flytter frivillig, bør styret kreve tvangsfravikelse (utkastelse) av brukeren.
 
Etter mitt syn bør styret følge opp disse sakene. I motsatt fall gjør ikke styret jobben sin med å følge opp loven og borettslagets vedtekter. Styret vil også helt miste kontroll med hvem som bor i borettslaget, og andelseierne vil kunne utnytte situasjonen til å nytte boligene som rene utleieboliger, noe som ikke er hensikten med et borettslag.